Fremskrittspartiet har tatt opp flere kontroversielle politiske saker. Det omfatter blant annet innvandring og deres kritikk av symbolske klimatiltak. Partiet har reist debatter andre forsøker å tie, som er viktige for landet og vi som bor her. Det ble derfor et naturlig valg for meg å bytte fra Høyre til Fremskrittspartiet.
Innvandringspolitikken er en radikal politikk som på sikt fører til en stor endring av Norge. Vårt samfunn er et resultat av alle handlingene vi gjør hver dag, og hvis befolkningen endrer seg dramatisk, vil landet gjøre det samme. Norge er i hovedsak bra og har ikke behov for en radikal endring. Det er dessverre slik at massiv innvandring i Norge og Europa har vist seg å fungere dårlig. Derfor bør vi ikke fortsette med en politikk som ikke virker. Jeg foretrekker en radikal endring i innvandringspolitikken fremfor i vårt levesett.
Regjeringen fortsetter derimot med mer av det samme. Ifølge SSB vil vi med nåværende innvandringspolitikk bli det landet som må håndtere mest innvandring i hele Norden. Arendal bystyre vedtok nylig at kommunen skal bli en såkalt friby og frivillig påta seg mer innvandring som ellers kunne ha vært unngått.
Det finnes flere politiske tiltak som gjør vår hverdag vanskeligere. Vi har mistet den billige vannkraftbaserte strømmen vi en gang hadde. Busser har forsvunnet på Tromøya på grunn av firkanta batterikrav. På Strømsbusletta har politikere brukt mange millioner på et prosjekt som blant annet innebærer at bussen stopper midt i veien og sinker trafikken på en allerede høyt trafikkert vei. I Arendal skal buss og sykkel erstatte bil. Buss og sykkel kan supplere bilkjøring, ikke erstatte den. Det kan bli en veldig lang artikkel hvis jeg skal fortsette med å ramse opp håpløse politiske prosjekter, men nøyer meg med disse i denne omgangen.
Argumentet for deler av denne typen politikk begrunnes med at vi må gjøre noe med klima, uavhengig av kostnader og politikkens effekter. Det er kun Fremskrittspartiet som har vist ansvar og stilt kritiske spørsmål. De andre partiene lever i en slags enighet hvor politikken på dette området varierer fra dum til dummere. Partier flest nøyer seg med politiske løsninger som blant annet gjør at dieselproduksjonen flyttet til andre land, gjøre diesel og bensin dyrere og øke CO₂-avgiften. Enkelte andre partier mener videre at land som Russland og Saudi-Arabia bør overta Norges oljeproduksjon. De norske klimatiltakene har likevel omtrent ingen innvirkning på klimaet. Derimot bringer løsningene med seg store kostnader og problemer.
Jeg fokuserer på innvandring og klimarelaterte saker i dette leserinnlegget. Det er to veldig gode eksempler på kontroversielle politiske spørsmål Frp har tatt tak i, mens alle andre partier svikter. Det er selvfølgelig mye annen politikk som jeg synes Frp utmerker seg på, som blant annet skole, helse, avgiftspolitikk og bekjempelse av kriminalitet. Norge har i dag mange ansatte i det offentlige som fint kunne ha administrert landet uten politikere. Politikk bør derimot handle om å skape en politikk som betyr noe for folk og foreta politiske veivalg. Det ble derfor til sist bare et spørsmål om tid før jeg ble en av de mange som nå har byttet til Fremskrittspartiet. For meg som har vært Høyre-medlem i over 30 år og en gang var superaktiv i Unge Høyre, er et slikt partibytte en prosess. Det oppleves som en blanding av vemodig og bra.