TeKå

Jeg om Chat gpt kunne lese gjennom forslaget til statsbudsjettet, peke på de største ugiftspostene, de største endringene og sette dem opp i prosent av statsbudsjettet.  Det gir en for for innsikt. De største endringene er ikke politiske, men automatiske, les nedenfor:

Her sammenligner jeg regjeringens 2027-forslag med saldert budsjett for 2026, siden det er sammenligningen Finansdepartementet bruker i Gul bok. Prosentkolonnene har jeg beregnet mot statens samlede utgifter på 2 321,8 mrd. kroner. regjeringen.no

Den klart største nominelle økningen er altså folketrygden. Den alene øker med 49,1 mrd. kroner. Det skyldes i stor grad pensjoner, trygder og andre regelstyrte utgifter – ikke nødvendigvis nye politiske satsinger. Alderspensjon øker for eksempel fra 352,1 til 378,2 mrd., altså hele 26,1 mrd. kroner. Uføretrygd øker med 9,4 mrd., sykepenger med 5,7 mrd. og foreldrepenger med 4,6 mrd. regjeringen.no

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De største nye politiske satsingene

Her blir bildet litt annerledes. Regjeringen oppgir blant annet at forsvaret styrkes med 6,5 mrd. kroner utover videreføringen, tilsvarende omtrent 0,28 % av alle statsutgiftene. Det samlede forsvarsbudsjettet blir 191,7 mrd. kroner. Regjeringen.no

Sykehusene får 3,1 mrd. kroner ekstra utover lønns-/prisvekst og demografiske endringer, tilsvarende rundt 0,13 % av alle statsutgiftene. De regionale helseforetakene får samlet rundt 250 mrd. kroner. Regjeringen.no

Kommunenes frie inntekter styrkes særskilt med 3,2 mrd. kroner, omtrent 0,14 % av alle statsutgiftene. Den nominelle veksten i rammetilskuddet er større, 12,6 mrd., fordi også pris-/lønnsvekst og andre forhold inngår. Regjeringen.no

Støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet videreføres på 85 mrd. kroner. Det tilsvarer hele 3,66 % av statens samlede utgifter, men dette er i hovedsak en videreføring og derfor ikke en ny økning på 85 mrd. Regjeringen.no

Skattene endres ganske mye – men samlet nesten nøytralt

Dette er kanskje det mest interessante ved framlegget. Regjeringen foreslår 6,37 mrd. kroner lavere inntektsskatt, hovedsakelig gjennom 0,2 prosentpoeng lavere trygdeavgift og høyere personfradrag. Samtidig foreslås blant annet 3,8 mrd. mer i merverdiavgift fra elbiler og 2,34 mrd. mer gjennom opptrapping av klimaavgiftene. Bilavgiftene reduseres samtidig med om lag 1,23 mrd., blant annet ved 50 øre lavere veibruksavgift på bensin og diesel. Regjeringen.no

Når alle nye skatte- og avgiftsforslag summeres, innebærer de faktisk netto lettelser på rundt 1,76 mrd. kroner. Men når virkningen av allerede vedtatte endringer fra 2026 tas med, er den samlede skatte- og avgiftsvirkningen for 2027 omtrent null. Regjeringen.no

Kort oppsummert: Av hver 100 kroner staten bruker i 2027, går omtrent 34 kroner til folketrygden, 12 kroner til kommunale rammetilskudd, 11 kroner til sykehusene, 8 kroner til forsvar og 4 kroner til samferdsel. Den største faktiske veksten kommer i pensjoner og trygder, mens de tydeligste nye politiske satsingene er forsvar, helse og kommuner.

Det blir hevdet at skyhøye diesel- og bensinpriser er ansvarlig politikk. Bensin og diesel skattlegges med 25 prosent merverdiavgift, CO2-avgift, veibruksavgift og i noen tilfeller svovelavgift. Til sammenlikning vil en vanlig forbruksvare som en pose Maarud-potetgull slippe unna med 15 prosent i moms. Hvorfor er det kun ansvarlig å hente inn penger fra bilister, som allerede betaler enorme mengder i skatter og avgifter?

Da jeg spurte ChatGPT om hva skattleggingen er på en vanlig norsk forbruksvare, ble svaret kun merverdiavgift. Biler, derimot, blir blant annet skattlagt med engangsavgift, vrakpantavgift, omregistreringsavgift, trafikkforsikringsavgift, elavgift, vektårsavgift, merverdiavgift i flere ulike omganger, miljødifferensiert årsavgift, kommunal parkeringsavgift, bensin- og dieselavgifter, piggdekkgebyr og betaling på fylkeskommunal parkering.

Tatt i betraktning at flere transportselskaper går konkurs, virker det mer uansvarlig å opprettholde denne skjevt høye beskatningen. Likevel hevdes det at det er ansvarlig å beholde veibruksavgiften, som knapt utgjør 0,2 prosent av statens utgifter, rammer usosialt og bare blir enda en skatt på en allerede overbeskattet vare. Neste år skal CO2-avgiftene opp og drivstoff bli enda dyrere. Det er derfor liten tvil om at ønsket om dyrere bensin og diesel skyldes andre årsaker enn praten om ansvarlig politikk. Kuttet i avgiftene har også ført til lavere priser, som er det motsatte av inflasjon. Det bidrar noe mot høyere renter. Den egentlige årsaken til at de rødgrønne og Høyre ønsker høye avgifter, er at bil skal være dyrt. Argumentet om ansvarlighet fremstår derimot som tom retorikk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bilen er en teknologi som effektiviserer samfunnet og hverdagen vår. Det er den løsningen som har vunnet frem i den transportmessige evolusjonen. Det å kjempe mot utviklingen og drive med masse bortkastet politisk styring er normalt en typisk sosialdemokratisk syssel. Det er synd at Høyre har kastet seg på denne trenden. Jeg vil anbefale partiet å lytte mer til sin ungdomsorganisasjon, som ønsker å sette grenser for politikk.

I løpet av debatten om diesel- og bensinavgiftene har det blitt klarere for folk hva flere partier mener om bilpolitikk. Høyre er ikke like ille som de rødgrønne, siden de faktisk bidro til å lette på prisene da vi ble rammet hardest. Samtidig har de fått vist frem politikken sin. Høyre, sammen med de rødgrønne, jobber for at bil skal være dyrt. De som derimot ønsker politikere som ikke vil ha dyrere biler og bedre tilrettelegging for bilbruk, bør velge rett allerede ved neste kommune- og fylkestingsvalg. For min del går min stemme til en bilvennlig politikk og Fremskrittspartiet.

Nytt medlem i Fremskrittspartiet

Arne Sauer retter en takk til kommunedirektøren som etterlyser en byvekstavtale. Slik jeg oppfatter hans leserinnlegg mener han byvekstavtalen er bra fordi andre kommuner har innført den eller har planer om å gjøre det. Videre virker det som han tror at byvekstavtalen vil bidra til bedre helse.  Samtidig påstår han at jeg skremmer folk fra å bo i Arendal ved å skrive det jeg gjør. Hvis han har rett i sistnevnte påstand er det en grunn til å revurdere sin støtte til byvekstavtalen. Jeg beskriver den politikken som står beskrevet i offentlige dokumenter og ligger ute på offentlige nettsider.  Byvekstavtalen er en byråkratisk oppfinnelse som betyr at vi må betale for at kommunen skal forhindre oss i å kjøre bil.

Byvekstavtalens mål er følgende: «Målet er å stanse veksten i persontransport med bil – ofte omtalt som nullvekstmålet.»  Derfor legges det opp til å fjerne parkeringsplasser slik som hjemmesykepleien i Arendal allerede har opplevd konsekvensene av. Bompenger, parkeringspenger, bortprioritere nødvendig veiutbygging, busser som stopper trafikken, fjerning av parkeringsplasser og alle andre mulige tiltak for å vanskeliggjøre bilkjøring følger med byvekstavtalene. Det er godt mulig det skremmer folk, men dette er hva kommunedirektøren i praksis jobber for.

Hvis andre gjør noe så skal også vi gjøre det, er ikke et godt nok argument for meg. For at jeg skal bli overbevist, må politikkens innhold og den sin innvirkning på folk holde mål. Vi er ikke Amsterdam, Malaga, København og heldige som slipper Kristiansands tiltak mot bil. Muligheten til å gå ut av døra, sette seg i bilen, kjøre hvor vi vil, når vi vil, er en luksus mange andre ikke har. De fleste i Arendal tar bilen som en selvfølge og kjenner ikke en annen virkelighet. Jeg har derimot levd mesteparten av mitt voksne liv uten bil og kan derfor virkelig verdsette et livet enda mer i dagens Arendal. Det er lettere å sage over grenen vi sitter på, i de tilfellene vi ikke lengre husker hvor bra vi har det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ønsker en annerledes byvekstavtale, som gjør at kommunene får frihet til å utforme tiltak tilpasset lokale behov. I en slik avtale skal kommunene selv få bestemme hvordan de kan fordele pengene mellom bil, kollektivt og sykkel. Videre bør unødvendige krav på bilkjøring slik som fjerning av parkeringsplasser, bomring og parkeringsavgifter fjernes. Samtidig bør kommuner gis frihet i arealbruken. Fremskrittspartiet har alltid vært kritisk til byvekstavtalene, mens nå er Senterpartiet på gli. Det skyldes at politikken fungerer dårlig i folk sitt daglige liv. Jeg oppfordrer politikere i de andre partiene til å gjøre noe med deres standpunkt også nasjonalt. Byvekstavtalen i nåværende form klarer Arendal seg best uten.

Det å leve et godt liv er en sammensatt debatt. Det varierer mye fra person til person hva som anses for å være en god levemåte.  Generelt er en kombinasjon av god psykisk og fysisk helse er normalt en god kilde til et godt liv. Det finnes rikelig med muligheter for fysisk aktivitet i dagens Arendal. Det vil vi ha både med og uten at det tilrettelegges for bilkjøring. Personlig foretrekker jeg å sykle når jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Samtidig finnes det andre treningsformer og aktiviteter som gir livet mening. Veien mot et godt og muligens et langt liv kan vi få til både med og uten en byvekstavtale.

Personlig synes jeg det er trist og ikke uventa at Morrow gikk konkurs.  Det er likevel viktig at det gjøres en grundig evaluering i etterkant, slik at vi kan lære av erfaringene som har blitt gjort. På sikt bør næringspolitikken i Arendal fokusere mer på lønnsomhet for kommunen og ikke nødvendigvis at næringen er «grønn». Samtidig må vi fortsatt legge til rette for en næringspolitikk som skaper vekst og velstand.

Arendal kommune har en næringsplan som har et sterkt grønt fokus. Det viktigste er ikke om en bedrift faller innenfor kategorien «grønn», men at den tjener penger. Den kinesiske lederen Deng Xiaoping sa omtrent at «det spiller ikke noen rolle om katten er grønn eller svart, så lenge den fanger mus». Fattige Arendal trenger økte inntekter og et næringsliv som skaper verdier. Derfor burde Arendal fokusere mer på tilrettelegging for næringer kommunen tjener på.

Utvikling av nye næringer skjer ikke uten risiko. En leder i Agderposten hevdet blant annet at politikere ikke ville ha turt å satse like mye penger som kommunenes profesjonelle representanter i Å energi sitt styre. Derfor hadde de naturligvis ikke ha tapt like mye.  Ifølge et tankesett er vågemot og satsing det første steget mot og mislykkes.  En eierskapsrapport fra NHO viser at det offentlige eier 22 prosent av norsk næringsliv, mens private nordmenn 34 prosent. Det betyr at det offentlige er en stor norsk investor og deres vurderinger betyr mye for vår velferd. Jeg håper at det offentlige også i fremtiden er villig til å ta risiko.  Det er likevel alltid mulig å lære av dårlige valg. Det å overlate investeringer til uprofesjonelle er neppe en god løsning uansett.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er veldig opptatt av at Arendal skal klare å løse de voksende helseutfordringene. Det vil bli dyrt. Forrige kommunes valgkamps fagre løfter ble avløst av brutale budsjettkutt. Det viser at et godt helsetilbud avhenger mer av god økonomisk politikk enn velvilje og lovnader. Jeg har mer tro på at penger, logistikk, dyktige ansatte og god ressursstyring gir et godt helsetilbud, fremfor nye krav og rettigheter. En av de beste formene for tilrettelegging politikerne kan gjøre for et godt helsevesen er å bidra til en sterk økonomi.

Det er lite som tyder på at Arendal kommune har tatt lærdom av den manglende tilretteleggingen for parkering i forbindelse med samlokaliseringen av hjemmesykepleien. I en avisartikkel i Agderposten uttrykker kommunedirektøren at han ikke kan forstå at Arendal har takket nei til byutviklingspakken. Inne på regjeringens sider om byvekstavtaler skrives det blant annet «Bompenger og restriktiv parkeringspolitikk er også effektive virkemidler for å redusere bilbruken.»  Det kan tyde på at kommunen heller ikke neste gang vil bygge nok parkeringsplasser.  Bil fungerer best på et sted som Arendal og byvekstavtalens bomring vil føre til at vi betaler for dårligere transportløsninger.

Hovedmålet med byvekstavtalen er å begrense vår bilkjøring. Byvekstavtalene inneholder en rekke andre krav utover bomring og fjerning av parkeringsplasser, blant annet kriterier som begrenser arealbruken. For en kommune som Arendal med mye ledig areal til disposisjon, kan det være uklokt å legge unødvendige hindringer for utnyttelsen områdene våre. De 1099 sykkelparkeringsplassene IKEA i Stavanger ble pålagt å innføre er en annen bisarr konsekvens av byvekstavtalene.

Jeg forstår at for en fattig kommune er det fristende å kaste seg over det som finnes av statlige midler. Likevel brukes pengene i byvekstavtalene på en slik måte at bilkjøring blir vanskeligere og skal favorisere mer primitive transportformer.  Arendal defineres som by, men transportmessig er vi mer et distrikt enn storby. Bil er vårt beste fremkomstmiddel og storbypolitikk passer ikke for mindre steder.  Dette har jeg argumentert for tidligere i leserinnlegget «politikernes kamp mot bilkjøring i Arendal».

Nasjonalt støtter alle partiene byutviklingsavtalene, bortsett fra Fremskrittpartiet og muligens Krf. Det er uansett slik at et byområde i vekst har utviklingsutfordringer. Det er ikke ufornuftig at staten støtter kommuner i vekst, men derimot bør kommunene tilpasse løsningene til lokale behov.  Mer konkret anbefaler jeg å få vekk unødvendige reguleringer og krav som gjør arealbruk vanskelig. Fjerne krav om nullvekstmål i byvekstavtalene.  Forandre byvekstavtalene til å handle om nødvendig byutvikling, fremfor et nasjonalt prosjekt om at vi skal sykle og ta buss. Inntil vi får avtaler som er bedre tilpasset lokale forhold er vi godt tjent med å ikke ha en byvekstavtale.

Jeg skrev nylig et leserinnlegg hvor jeg oppfordret kommunen å tilrettelegge for bilkjøring fremfor å kjempe imot. Hvis kommunedirektøren får det som han vil, forsterkes derimot kampen mot bilkjøring.  Bompenger for å begrense bilkjøring kommer i tillegg til å fjerne parkeringsplasser, sammen med flere andre uønskede tiltak. Kommunen burde tilrettelegge for den transportløsningen folk ønsker og har behov for, ikke kommunen påtvinger oss. Det er enkel sunn fornuft flere enn Fremskrittspartiet burde støtte.

Det at Arendal samlokaliserer hjemmesykepleien uten tilstrekkelige parkeringsmuligheter burde ikke komme som en stor overraskelse. Det har blant annet blitt skrevet i kommuneplanens samfunnsdel 2025 -2040 at «færre må kjøre bil» og «vekst i persontransport skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange».  For å unngå parkeringsproblemene kommunen opplevde med samlokaliseringen av hjemmesykepleien, burde kommunen i fremtiden tilrettelegge for bilkjøring fremfor å kjempe imot.

Vi er en voksende kommune og vil stige til omtrent 47 123 innbyggere i 2030, ifølge SSB. Flere mennesker gir et økt behov for transport. Arendals plan er at det økte behovet skal dekkes med buss eller sykkel uavhengig alle hverdagens praktiske realiteter. Derimot vil kommunen bruke tid og ressurser på at vi skal redusere bilbruken.

Arendal er definert som en by, men vi har ofte mer til felles med et distrikt når det gjelder kommunikasjon. Bil er det mest egnete fremkomstmidlet i vår kommune. Det har jeg blant annet argumentert for i leserinnlegget «politikernes kamp mot bilkjøring i Arendal». Mange i Arendal klarer seg ikke uten bil og den gjør hverdagen vår mye enklere.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For å tvinge folk bort fra deres foretrukne transportmiddel finnes det en rekke byråkratiske løsninger. Fjerning av parkeringsplasser gjør det umulig eller veldig vanskelig å få satt fra seg bilen. Parkeringsavgift gjør bil enda dyrere.  Det finnes mange andre liknende tiltak for å få oss vekk fra bilkjøring, men jeg begrenser meg til disse eksemplene i denne omgangen.

I fremtidens Arendal må det tilrettelegges for at folk skal kjøre bil. Vi må blant annet bygge nødvendig antall parkeringsplasser og vi trenger heller ikke å kreve betaling av kommunalt ansatte. Bil er allerede høyt skattlagt.  Vi blir omtrent 150 flere eldre over 80 år årlig frem mot 2035.  Hvis kommunen ønsker å være god på alt, vil Arendal ikke lykkes med noe. Mitt råd er å prioritere de sakene som betyr noe for innbyggerne og kutte ut all annen unødvendig politikk.

Rødts Lætif Akber etterlyser et svar fra Arendal Høyre på et leserinnlegg jeg skrev. Agderposten signerte leserinnlegget mitt med Arendal Høyre, uten mitt samtykke. Det jeg skrev representerer min mening og ingen andres. Uavhengig hvem som mener hva, burde det være ganske naturlig å prioritere basistjenestene i kommunen. Det burde alle politikere klare å samle seg om.

Arendal har enorme utfordringer innen helsesektoren og unge som trenger oppfølgning. Det som undrer meg er hvorfor Rødt ikke prioriterer tiltak som hjelper dem? Det å si ja til alt er et valg også. Hvis kommunen tar på seg flere nye oppgaver, blir det mindre til skole og helse. Slik jeg kjenner Rødt er dere et parti som er opptatt av gode kår for unge og et bra omsorgstilbud i kommunen.

Mine erfaringer fra et veldig variert arbeidsliv er at mye fungerer bedre med en ledelse som tar realistiske prioriteringer og valg.  En god visjonær person kommer til månen ved å bygge en romrakett. En dårlig visjonær drømmer om månen og etterlater astronautene med en trehjulssykkel. Mine opplevelser med det offentlige er at det er mange visjoner og lite substans.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I miljøplanen legges det opp til at det skal brukes tid og penger på transportløsninger folk ikke vil ha. Folk velger normalt sett bil og det burde tilrettelegges for det. Jeg har inntrykk av at Rødt ønsker å tale folk sin sak og sånn sett burde dere lytte til innbyggerne i denne saken også. Samtidig påpekte jeg at det er lite klokt å bruke penger på noe vi bruker lite.

Jeg synes det er underlig at ikke Rødt vil prioritere unge og helse. Det virker rart at dere ønsker å overkjøre folk sine ønsker og behov. Hva er poenget med å vedta en miljøplan som ikke er realistisk, påfører kommunen enda flere oppgaver og kostnader? Det kan gå på bekostning av viktige saker, jeg vet dere bryr dere om.

Tore Kristian Oland

Arendal

Arendal kommune skal vedta en lokal miljøplan 16. oktober med forslag til en rekke kostbare lokale tiltak. Det er et edelt motiv, men hvor riktig er det av en kommune på vei mot Robek lista å prioritere denne typen handlinger?

Arendal kommune har en formidabel gjeld på over 5 milliarder og styrer mot et underskudd rundt omkring 165 millioner. Samtidig har Arendal et voksende behov innen omsorg og hadde som mål å starte byggingen av nytt helsehus/sykehjem på Saltrød i 2020. Så langt har kommunen lyktes med å legge ned Solhaug sykehjem. Det har blitt pratet mye om tidlig innsats for unge, men ifølge Agderposten vurderes det derimot å fjerne tilbudet for ungdom på Stølsviga.

I miljøplanen foreslås det spesifikke pålegg for hvordan bygninger skal bygges, det stilles krav om at gangfelt skal prioriteres fremfor bil, bussen skal frem på bekostning av bil (det kan blant annet skje ved å fjerne busslommer), kommunale bygninger skal produsere 30 prosent av egen energi, det skal bygges landsstrømanlegg og haugevis av andre løsninger lanseres. En del energiøkonomiserende tiltak kan potensielt spare utgifter, men kun hvis besparelsene er høyere enn kostnadene. Uansett er det utgifter tilknyttet til disse tiltakene og flere av dem er lite relevante for hva folk faktisk vil ha.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ifølge transportøkonomisk institutt velger nordmenn fortsatt å bruke like mye bil til tross for at staten skattlegger norske bilister med omtrent 50 milliarder årlig. Det samme instituttet viser at selv om skattebetalere subsidierer gratis buss, blir ikke bussene mer brukt.

Det virker som en lite gjennomtenkt løsning at en fattig kommune skal bruke masse ressurser på tiltak folk ikke vil ha, nesten ikke benytter eller ikke passer for et mindre sted. I en storby som Oslo er kollektivt et reelt alternativt til bil, mens Arendal er på størrelse med bydel Sagene i Oslo. For hvert lokalt sted bør det være mulig å finne egne løsninger, fremfor å ta i bruk uegnede nasjonale standardtiltak.

Froland kommune bygget blant annet et nytt gang- og sykkelfelt i Blakstadheia, fikk 43 millioner i ny gjeld og befinner seg i dag på Robek lista. De gangene jeg kjører i det området er det alltid rikelig med bilister, mens de myke trafikantene er bortimot fraværende. Hvis Arendal kommune havner på Robek lista, håper jeg det er fordi vi bruker pengene til noe folk virkelig ønsker og trenger.

Mitt råd til politikere i Arendal er å prioritere det viktigste først. Det bør være de enorme utfordringene som kommunen møter innen omsorg og de unge som vokser opp her i byen. De miljøtiltakene som er økonomisk gunstige for kommunen er uproblematisk å vedta. Derimot tiltak i miljøplanen som påfører kommunen flere kostnader, bør fjernes.

Selv om byråkratene sentralt i Norge mener at Arendal kommune skal innføre en rekke sentraliserte løsninger, behøver det ikke å være rett.  En politiker har en ombudsrolle og bør si ifra når politikken ikke passer for lokalsamfunnet eller menneskene som bor der. Hva er poenget med lokalpolitikere hvis de ikke tilfører noe unikt eller lokalt? Hvis politikere lokalt ukritisk iverksetter nasjonal politikk, fremstår de derimot som byråkrater på anbud.

De eneste politikerne jeg kjenner til som ikke ukritisk godtar denne typen prioriteringer tilhører Frp. De andre har derfor noe å lære av dem i denne saken. Lokalpolitikere bør si fra når vi utsettes for nasjonale løsninger som ikke fungerer lokalt. Samtidig bør det gjøres politiske veivalg slik at vi får løst de viktigste kommunale utfordringene. Det betyr i hovedsak å prioritere gode kommunale tjenester til eldre og yngre i kommunen vår.  Samtidig bør ikke politikere overkjøre folk sine ønsker og behov, men heller tilrettelegge for dem. Det betyr i praksis å gjøre bilkjøring enkelt, fremfor å bruke penger på det motsatte.