TeKå

Det er lite som tyder på at Arendal kommune har tatt lærdom av den manglende tilretteleggingen for parkering i forbindelse med samlokaliseringen av hjemmesykepleien. I en avisartikkel i Agderposten uttrykker kommunedirektøren at han ikke kan forstå at Arendal har takket nei til byutviklingspakken. Inne på regjeringens sider om byvekstavtaler skrives det blant annet «Bompenger og restriktiv parkeringspolitikk er også effektive virkemidler for å redusere bilbruken.»  Det kan tyde på at kommunen heller ikke neste gang vil bygge nok parkeringsplasser.  Bil fungerer best på et sted som Arendal og byvekstavtalens bomring vil føre til at vi betaler for dårligere transportløsninger.

Hovedmålet med byvekstavtalen er å begrense vår bilkjøring. Byvekstavtalene inneholder en rekke andre krav utover bomring og fjerning av parkeringsplasser, blant annet kriterier som begrenser arealbruken. For en kommune som Arendal med mye ledig areal til disposisjon, kan det være uklokt å legge unødvendige hindringer for utnyttelsen områdene våre. De 1099 sykkelparkeringsplassene IKEA i Stavanger ble pålagt å innføre er en annen bisarr konsekvens av byvekstavtalene.

Jeg forstår at for en fattig kommune er det fristende å kaste seg over det som finnes av statlige midler. Likevel brukes pengene i byvekstavtalene på en slik måte at bilkjøring blir vanskeligere og skal favorisere mer primitive transportformer.  Arendal defineres som by, men transportmessig er vi mer et distrikt enn storby. Bil er vårt beste fremkomstmiddel og storbypolitikk passer ikke for mindre steder.  Dette har jeg argumentert for tidligere i leserinnlegget «politikernes kamp mot bilkjøring i Arendal».

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nasjonalt støtter alle partiene byutviklingsavtalene, bortsett fra Fremskrittpartiet og muligens Krf. Det er uansett slik at et byområde i vekst har utviklingsutfordringer. Det er ikke ufornuftig at staten støtter kommuner i vekst, men derimot bør kommunene tilpasse løsningene til lokale behov.  Mer konkret anbefaler jeg å få vekk unødvendige reguleringer og krav som gjør arealbruk vanskelig. Fjerne krav om nullvekstmål i byvekstavtalene.  Forandre byvekstavtalene til å handle om nødvendig byutvikling, fremfor et nasjonalt prosjekt om at vi skal sykle og ta buss. Inntil vi får avtaler som er bedre tilpasset lokale forhold er vi godt tjent med å ikke ha en byvekstavtale.

Jeg skrev nylig et leserinnlegg hvor jeg oppfordret kommunen å tilrettelegge for bilkjøring fremfor å kjempe imot. Hvis kommunedirektøren får det som han vil, forsterkes derimot kampen mot bilkjøring.  Bompenger for å begrense bilkjøring kommer i tillegg til å fjerne parkeringsplasser, sammen med flere andre uønskede tiltak. Kommunen burde tilrettelegge for den transportløsningen folk ønsker og har behov for, ikke kommunen påtvinger oss. Det er enkel sunn fornuft flere enn Fremskrittspartiet burde støtte.

Det at Arendal samlokaliserer hjemmesykepleien uten tilstrekkelige parkeringsmuligheter burde ikke komme som en stor overraskelse. Det har blant annet blitt skrevet i kommuneplanens samfunnsdel 2025 -2040 at «færre må kjøre bil» og «vekst i persontransport skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange».  For å unngå parkeringsproblemene kommunen opplevde med samlokaliseringen av hjemmesykepleien, burde kommunen i fremtiden tilrettelegge for bilkjøring fremfor å kjempe imot.

Vi er en voksende kommune og vil stige til omtrent 47 123 innbyggere i 2030, ifølge SSB. Flere mennesker gir et økt behov for transport. Arendals plan er at det økte behovet skal dekkes med buss eller sykkel uavhengig alle hverdagens praktiske realiteter. Derimot vil kommunen bruke tid og ressurser på at vi skal redusere bilbruken.

Arendal er definert som en by, men vi har ofte mer til felles med et distrikt når det gjelder kommunikasjon. Bil er det mest egnete fremkomstmidlet i vår kommune. Det har jeg blant annet argumentert for i leserinnlegget «politikernes kamp mot bilkjøring i Arendal». Mange i Arendal klarer seg ikke uten bil og den gjør hverdagen vår mye enklere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å tvinge folk bort fra deres foretrukne transportmiddel finnes det en rekke byråkratiske løsninger. Fjerning av parkeringsplasser gjør det umulig eller veldig vanskelig å få satt fra seg bilen. Parkeringsavgift gjør bil enda dyrere.  Det finnes mange andre liknende tiltak for å få oss vekk fra bilkjøring, men jeg begrenser meg til disse eksemplene i denne omgangen.

I fremtidens Arendal må det tilrettelegges for at folk skal kjøre bil. Vi må blant annet bygge nødvendig antall parkeringsplasser og vi trenger heller ikke å kreve betaling av kommunalt ansatte. Bil er allerede høyt skattlagt.  Vi blir omtrent 150 flere eldre over 80 år årlig frem mot 2035.  Hvis kommunen ønsker å være god på alt, vil Arendal ikke lykkes med noe. Mitt råd er å prioritere de sakene som betyr noe for innbyggerne og kutte ut all annen unødvendig politikk.

Rødts Lætif Akber etterlyser et svar fra Arendal Høyre på et leserinnlegg jeg skrev. Agderposten signerte leserinnlegget mitt med Arendal Høyre, uten mitt samtykke. Det jeg skrev representerer min mening og ingen andres. Uavhengig hvem som mener hva, burde det være ganske naturlig å prioritere basistjenestene i kommunen. Det burde alle politikere klare å samle seg om.

Arendal har enorme utfordringer innen helsesektoren og unge som trenger oppfølgning. Det som undrer meg er hvorfor Rødt ikke prioriterer tiltak som hjelper dem? Det å si ja til alt er et valg også. Hvis kommunen tar på seg flere nye oppgaver, blir det mindre til skole og helse. Slik jeg kjenner Rødt er dere et parti som er opptatt av gode kår for unge og et bra omsorgstilbud i kommunen.

Mine erfaringer fra et veldig variert arbeidsliv er at mye fungerer bedre med en ledelse som tar realistiske prioriteringer og valg.  En god visjonær person kommer til månen ved å bygge en romrakett. En dårlig visjonær drømmer om månen og etterlater astronautene med en trehjulssykkel. Mine opplevelser med det offentlige er at det er mange visjoner og lite substans.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I miljøplanen legges det opp til at det skal brukes tid og penger på transportløsninger folk ikke vil ha. Folk velger normalt sett bil og det burde tilrettelegges for det. Jeg har inntrykk av at Rødt ønsker å tale folk sin sak og sånn sett burde dere lytte til innbyggerne i denne saken også. Samtidig påpekte jeg at det er lite klokt å bruke penger på noe vi bruker lite.

Jeg synes det er underlig at ikke Rødt vil prioritere unge og helse. Det virker rart at dere ønsker å overkjøre folk sine ønsker og behov. Hva er poenget med å vedta en miljøplan som ikke er realistisk, påfører kommunen enda flere oppgaver og kostnader? Det kan gå på bekostning av viktige saker, jeg vet dere bryr dere om.

Tore Kristian Oland

Arendal

Arendal kommune skal vedta en lokal miljøplan 16. oktober med forslag til en rekke kostbare lokale tiltak. Det er et edelt motiv, men hvor riktig er det av en kommune på vei mot Robek lista å prioritere denne typen handlinger?

Arendal kommune har en formidabel gjeld på over 5 milliarder og styrer mot et underskudd rundt omkring 165 millioner. Samtidig har Arendal et voksende behov innen omsorg og hadde som mål å starte byggingen av nytt helsehus/sykehjem på Saltrød i 2020. Så langt har kommunen lyktes med å legge ned Solhaug sykehjem. Det har blitt pratet mye om tidlig innsats for unge, men ifølge Agderposten vurderes det derimot å fjerne tilbudet for ungdom på Stølsviga.

I miljøplanen foreslås det spesifikke pålegg for hvordan bygninger skal bygges, det stilles krav om at gangfelt skal prioriteres fremfor bil, bussen skal frem på bekostning av bil (det kan blant annet skje ved å fjerne busslommer), kommunale bygninger skal produsere 30 prosent av egen energi, det skal bygges landsstrømanlegg og haugevis av andre løsninger lanseres. En del energiøkonomiserende tiltak kan potensielt spare utgifter, men kun hvis besparelsene er høyere enn kostnadene. Uansett er det utgifter tilknyttet til disse tiltakene og flere av dem er lite relevante for hva folk faktisk vil ha.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ifølge transportøkonomisk institutt velger nordmenn fortsatt å bruke like mye bil til tross for at staten skattlegger norske bilister med omtrent 50 milliarder årlig. Det samme instituttet viser at selv om skattebetalere subsidierer gratis buss, blir ikke bussene mer brukt.

Det virker som en lite gjennomtenkt løsning at en fattig kommune skal bruke masse ressurser på tiltak folk ikke vil ha, nesten ikke benytter eller ikke passer for et mindre sted. I en storby som Oslo er kollektivt et reelt alternativt til bil, mens Arendal er på størrelse med bydel Sagene i Oslo. For hvert lokalt sted bør det være mulig å finne egne løsninger, fremfor å ta i bruk uegnede nasjonale standardtiltak.

Froland kommune bygget blant annet et nytt gang- og sykkelfelt i Blakstadheia, fikk 43 millioner i ny gjeld og befinner seg i dag på Robek lista. De gangene jeg kjører i det området er det alltid rikelig med bilister, mens de myke trafikantene er bortimot fraværende. Hvis Arendal kommune havner på Robek lista, håper jeg det er fordi vi bruker pengene til noe folk virkelig ønsker og trenger.

Mitt råd til politikere i Arendal er å prioritere det viktigste først. Det bør være de enorme utfordringene som kommunen møter innen omsorg og de unge som vokser opp her i byen. De miljøtiltakene som er økonomisk gunstige for kommunen er uproblematisk å vedta. Derimot tiltak i miljøplanen som påfører kommunen flere kostnader, bør fjernes.

Selv om byråkratene sentralt i Norge mener at Arendal kommune skal innføre en rekke sentraliserte løsninger, behøver det ikke å være rett.  En politiker har en ombudsrolle og bør si ifra når politikken ikke passer for lokalsamfunnet eller menneskene som bor der. Hva er poenget med lokalpolitikere hvis de ikke tilfører noe unikt eller lokalt? Hvis politikere lokalt ukritisk iverksetter nasjonal politikk, fremstår de derimot som byråkrater på anbud.

De eneste politikerne jeg kjenner til som ikke ukritisk godtar denne typen prioriteringer tilhører Frp. De andre har derfor noe å lære av dem i denne saken. Lokalpolitikere bør si fra når vi utsettes for nasjonale løsninger som ikke fungerer lokalt. Samtidig bør det gjøres politiske veivalg slik at vi får løst de viktigste kommunale utfordringene. Det betyr i hovedsak å prioritere gode kommunale tjenester til eldre og yngre i kommunen vår.  Samtidig bør ikke politikere overkjøre folk sine ønsker og behov, men heller tilrettelegge for dem. Det betyr i praksis å gjøre bilkjøring enkelt, fremfor å bruke penger på det motsatte.

Noe av det beste med å flytte fra Oslo er å kunne kjøre bil. Det er en fordel mange utenfor Oslo tar som en selvfølge. Det er ikke slik at vi ikke kan bil i Oslo, men på grunn av trafikksituasjonen er kollektivt og sykkel ofte bedre. Det å bruke 10 minutter med bil til jobb, fremfor 40 minutter til den ene jobben og 1.5 timer til den andre er fantastisk. Begge jobbene i Oslo lå ikke altfor langt unna der jeg bodde. Samtidig er det mulig å gjøre praktiske ting som å reise til butikken på veien til og fra jobben.

Da jeg flyttet til Arendal oppdaget jeg at politikken i stor grad dreier seg om å få bilen bort. Hvis bil gjøres dyrt og minst like lite attraktivt som buss og sykkel – da vil folk bli «nødt» til å velge bort bilen. Det er enkelt å bruke bil i Arendal i dag og de fleste har fortsatt penger til en bil.

Jeg ønsker at bilkjøring skal være enkelt og ikke for dyrt i fremtiden også. Vi har god plass til biler, og bør det tilrettelegge for det. Politikk bør handle om at vi kan leve gode liv. Bil gjør livet og hverdagen bedre enklere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vil bruke endel tid på å bilpolitikken. Det er endel goder som er verdt å kjempe for, siden de gjør livene vår bedre. Det er noen ganger lett å glemme en del av våre velferdsgoder slik som bil, siden det er en selvfølgelig del av vårt liv.Vi trenger noen som kjemper for bil og ikke i mot.

Det er en politisk målsetning at vi i Arendal skal kjøre mindre bil. Buss og sykkel skal brukes istedenfor. Blant annet skal parkeringsavgift rundt alle kommunale bygg redusere bilbruk. Min fortid er den fremtiden politikere ønsker for oss i Arendal (bortsett fra Frp). Den gangen jeg bodde i Oslo var jeg avhengig av kollektivt og sykkel for å komme meg fram. Jeg vet hvor mye bedre livet er for oss som kan bruke bil når vi ønsker det.

I Oslo hadde jeg 40 minutter reisevei til en jobb og 1.5 timer til en annen, som begge lå i relativ nær geografisk avstand. På et nytt sted med bil brukte jeg kun 10 minutter til arbeid, som kunne kombineres med praktiske gjøremål. Det kan jeg takke bilen for.  Jeg kan ramse opp eksempler til det kjedsommelige for hvordan bil overgår sykkel og buss. Bilen fungerer bedre for folk i distriktene, enn det kollektivt gjør i Oslo. Det til tross for at Oslo er en storby med mange stordriftsfordeler. Det er i tillegg større avstand i distriktene, men likevel gjør bil det enklere å komme seg frem. Arendal har derimot like mange innbyggere som bydel Sagene i Oslo, men fordelt på et større areal. Derfor er det lite sannsynlig at vi får et bedre kollektivt tilbud enn Oslo. Samtidig har vi plassen de mangler i Oslo. Vi har andre muligheter enn i storbyen og andre utfordringer. Dermed burde Arendal klare å lage en egen transport politikk tilpasset våre behov, fremfor å kopiere en infrastrukturpakke hentet fra storbyer rundtomkring i Europa.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ikke slik at politikere nekter folk å kjøre bil eller forbyr bilbruk. Det er mulig å kjøre bil rent teknisk i Oslo. Det er for eksempel slik at den samme reiseveien varer omtrent 15 til 20 minutter uten kø og 2-3 timer i rushtrafikken. Blant annet derfor blir kollektivt det eneste reelle transportmiddelet.  Arendal innfører løsninger tilsvarende større byer som Oslo. Vi utbedrer ikke veiene, til tross for økt behov. Det bygges istedenfor sykkelstier og vi betaler mer for økte subsidier av buss. Busslommene fjernes, slik at bussene kommer raskere frem. Ombygging av busslommer er dyrt og sinker all annen trafikk. Arendal kommune har foreslått parkeringsavgift rundt alle kommunale bygg i sin økonomi plan. I en fremtidig byutviklingsavtale må Arendal forplikte seg til å stoppe veksten i biltransporten, i bytte mot at vi får flere statlige midler. Et tiltak i den sammenhengen blir bompenger rundt Arendal for å subsidiere buss og sykkel. Denne avtalen har enda ikke blitt vedtatt, men med kommunens nåværende økonomi og transportpolitikk, virker det som en sannsynlig fremtidig løsning. Det jeg har nevnt er noen av flere tiltak. Målsetningen med denne typen løsninger er å gjøre bil så dyrt og vanskelig å bruke at vi «velger» buss og sykkel.

Det finnes ny bilteknologi som er på vei. Flere har allerede stiftet kjennskap med elbilen og det er en teknologi som fortsatt er under utvikling. Det finnes kanskje andre teknologier som viser seg å fungere bedre enn elbilen i fremtiden. Uansett løsning går utviklingen innen potensielle levedyktige og klimavennlige løsninger for bilkjøring stadig fremover. Skal vi redusere folk sin velstand bør det være gode grunner til det. Panikk eller hastverksløsninger håper jeg at vi kan unngå.

Arendal har mange andre utfordringer i dag. For eksempel venter vi en dobling av omsorgsbehovet frem mot 2040 og mange står allerede i kø. Min anbefaling vil være å prioritere disse sakene fremfor og sloss mot vanlige folk sin bilkjøring. Jeg håper våre stortingspolitikere kan tilrettelegge for en mer bilvennlig politikk. Det å fjerne kravet om nullvekst i biltrafikk i byvekstavtalen er en god start. Storbypolitikk passer ikke for mindre steder og det bør det settes en stopper for.

Budsjettet er det viktigste redskapet i kommunepolitikken.  Det er pengene i budsjettet som setter grenser, men også realiserer den politikken vi ønsker. Partienes valgprogram har ideer som øker kommunens kostnader. Lokalavisa og interessegrupper presser på for at kommunen skal bruke mer. Staten overfører flere oppgaver til kommunene, som gjør at det finnes få midler til annet en «statlige» lovpålagte oppgaver.  Det burde ikke være så stor avstand mellom valgkamp og virkeligheten.

Et tradisjonelt avisoppslag skal tale de svakes sak. Det er ikke galt i seg selv. Det å sette søkelys på en person eller en gruppe kan føre til at de får mer penger.  Det som ikke kommer frem, er hvem eller hva den omprioriteringen skal gå på bekostning av eller hvordan finansieres. Ressursene er ikke uendelige og får noen mer, betyr det normalt at andre får mindre. Dyktige interessegrupper er flinke til å få mest. Tabloide nyhetsoppslag presser på for økt pengebruk og omprioriteringer til de som får medias oppmerksomhet. Når kommunen må ta konsekvensene av flere år med kortsiktige økonomiske valg, taper alle.

Det er ikke vanskelig å lage enkle overslag som viser at partiprogram er urealistiske. Flere av kostnadene tilknyttet skolen og helsehus finner vi ved å søke på nett.  Flere andre typer partiløfter blir formulert som å styrke eller forbedre en eller annen tjeneste. Men skal vi for eksempel styrke ergo- og fysioterapeuttjenesten, må vi ansette flere mennesker. Ifølge SSB er gjennomsnittslønna i Norge 881 000 kroner per år, slik at bare den løsningen kan påføre kommunen flere millioner i økte kostnader.  Samtidig vil en ansettelse bringe med seg ekstrakostnader i form av materiell, bygningsmasse med mer. Derfor vil den reelle kostnaden per ansatt bli høyere enn 881 tusen kroner.  Kommunen har behov for å kutte kostnader, mens partiene foreslår store økninger.  Jeg synes det var rart at det ikke ble stilt et kritisk søkelys i valgkampen for hvordan en fattig kommune som Arendal skulle finansiere dyre valgløfter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Harald Danielsen skrev i et avisinnlegg at de statlige reguleringene gir liten handlingsfrihet i lokalpolitikken. Det står også i kontrast til mange kommunepolitikere som har dyre visjoner for Arendal kommune. For alle partiene er skole og omsorg viktig. Flere nye kommunale gjøremål går på bekostning av skole og omsorg. Det kan bli en stor overgang for en lokalpolitiker å ta innover seg den realiteten at det lokale selvstyret er begrenset.  Samtidig må mye av kommunens frie midler gå til lovpålagte oppgaver, slik at det også setter en grense for den lokalpolitiske handlefriheten.

Staten pålegger kommunene flere nye oppgaver, blant annet i samhandlingsreformen. Arendal kommune overtar pasienter fra sykehus, som gjør at kommunen må reservere institusjonsplasser til disse pasientene. Vi har allerede i dag for få slike plasser. Staten legger også opp til en bypakkeløsning som i praksis tvinger kommuner til å innføre bompenger for å finansiere sykkelstier og busstransport. Vokser Arendal i fremtiden har vi trolig ikke råd til noe annet enn bom, buss og sykkel.

Vi hadde en valgkamp preget av visjoner og mange dyre løfter. Etter valget har det meste dreid seg om å kutte i de kommunale tjenestene. I større grad bør det være et samsvar mellom politiske løfter og det som er realiserbart. Når det stilles få kritiske spørsmål til urealistisk politikk, må vi kanskje forvente mange løfter og lite realisme neste valg også.

Kommunalsjefen for helsetjenestene påpeker i et leserinnlegg at vi ikke kan bruke ressurser vi ikke har.  Videre blir det skrevet at vi har rom for å tilby nok langdtidsplasser i nær fremtid.  Fra i dag og frem til 2040 vil antallet eldre over 80 år øke fra noe over 2000 til omtrent 4600 i 2040. Det vil veldig sannsynlig bety et omfattende økt omsorgsbehov.  Er dette også definert som innen nær fremtid? Jeg er en nysgjerrig skeptiker til hvordan Arendal kommune har tenkt å løse dette innen trange budsjettrammer. Hvis det ikke finnes veldig gode svar, bør lokalpolitikere be staten om mer hjelp.

Det ble forklart at mye kan løses med venstreforskyvning i den såkalte innsatstrappen. Det betyr i praksis at omsorgen utføres hjemme eller i en omsorgsbolig. Uansett hvor stellet blir gjort krever det mer personell og utstyr når folk blir sykere. Fra min egen erfaring i helsevesen er sykehjem en langt mer effektiv måte å drive omsorg på. Institusjonene gir stordriftsfordeler og har normalt mer en funksjonell bygningsutforming som forenkler arbeidet. Når det blir færre ansatte som skal løse flere og tyngre omsorgsoppgaver, lurer jeg på hvilke boformer som kan løse det mer effektivt enn et sykehjem/helsehus?

I det nåværende statsbudsjettet ble det bevilget 31 milliarder for å møte de særegne behovene tilknyttet en ekstra stor flyktningstrøm.  Det skyldes at en arbeidskrevende type utfordring trenger mennesker, penger og materiell.  Hvis Arendal kommune skal klare noe liknende, med budsjettkutt fremfor økte midler er det veldig imponerende.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det å ta ansvar for egen helse kan ha en forebyggende effekt. Utover å gi mennesker et bedre liv, kan det også spare helsetjenesten for kostnader og arbeidsoppgaver. Det er selvfølgelig tre problemer med selve tjenesten. Den koster penger, krever personell og at flere mennesker trolig uansett ikke tar ansvar for egen helse.  Til tross for at et slikt tiltak trolig vil ha en positiv helseeffekt vil det mest sannsynlig kun begrense veksten av omsorgsbehovet.

Fastlegetjenesten fungerer ikke som den skal. Utviklingshemmede og eldre står i kø for å få relevant helsehjelp.  Tidligere ble det blant annet planlagt å bygge et helsehus for å bøte på noe av denne situasjonen, men i dagens virkelighet blir det vanskelig å finansiere.  Det tyder på at offentlig planlegging kan slå feil.

Vi trenger også mer helsepersonell.  Det er viktig å jobbe for å finne løsninger på sikt som gjør at vi utdanner folk til de jobbene vi trenger og mindre av det ikke det er behov for slik som eksempelvis statsvitenskap. Det at Agder fylkeskommune i dag satser på mer yrkesrettet utdanning er bra. Vi trenger flere helsearbeidere og må ha hjelp fra fylkeskommunen og staten.

Jeg synes det er positivt at det finnes muligheter for å lage nok langtidsplasser på kort sikt innen det nåværende tilbudet. Fastlegeordningen er et eksempel på feilslått offentlig planlegging. Jeg har stor forståelse for at vi ikke kan bruke ressurser vi ikke har. Likevel, det kommer en eldrebølge og for meg virker det rart hvis det skal skje innenfor rammen av trange kommunale budsjetter.