Arbeiderpartiet ønsker å bruke skattepolitikken til og utjevne forskjellene i samfunnet. Partiets skatteløfte lyder som følge: »Skattepolitikken skal redusere forskjeller, finansiere velferden og sikre forutsigbarhet for folk og bedrifter.» Derfor virker det underlig at Arbeiderpartiet vil innføre den usosiale parkeringsavgiften foran alle offentlige bygg i Arendal.
Arendal og Agder har mange deltidsansatte. Særlig gjelder det kvinner, hvor omtrent halvparten jobber deltid. Det fører til lav lønn, ofte i yrker med i utgangspunktet liten inntjening. Enslige forsørgere, enkelte barnefamilier og unge med høy gjeld er blant de som sliter trang med økonomi. Arbeiderpartiet her i byen har gjort en god innsats med å få flere heltidsstillinger i kommunen. Det gjør det mulig for flere å leve bedre. Derfor synes det litt inkonsekvent å hente inn deler av denne fortjenesten i form av parkeringsavgift.
Jeg husker de fleste aktive fra Arbeiderpartiet som genuint opptatt av likhet. Det er endel av den grunnleggende troen og idealismen som partiet engang ble bygget på. Derfor håper jeg at det er mulig å unngå en sosialt urettferdig avgift. Den vil ramme mange som allerede har lite.
Arbeiderpartiet hevder “alle med inntekt under 750 000 kroner har fått mindre i inntektsskatt, mens personer med inntekt over 750 000 betaler mer”. Det tyder på at det ikke er et ønske at vanlige folk eller lavtlønnede skal få økte avgifter. En helsefagarbeider tjener eksempelvis i snitt langt mindre enn 750 tusen og inntekten blir langt lavere for dem som jobber deltid.
Min anbefaling til Arbeiderpartiet er å fokusere på eiendoms- og formueskatt. De skattene rammer i større grad folk med høy inntekt. Parkeringsavgift for deltidsansatte og vanlige folk er derimot en veldig usosial politikk. Min appell til Arbeiderpartiet er å føre det som burde være god sosialdemokratisk omfordelingspolitikk. I dette tilfellet ingen parkeringsavgift rundt offentlige bygg.
Det er en politisk målsetning at vi i Arendal skal kjøre mindre bil. Buss og sykkel skal brukes istedenfor. Blant annet skal parkeringsavgift rundt alle kommunale bygg redusere bilbruk. Min fortid er den fremtiden politikere ønsker for oss i Arendal (bortsett fra Frp). Den gangen jeg bodde i Oslo var jeg avhengig av kollektivt og sykkel for å komme meg fram. Jeg vet hvor mye bedre livet er for oss som kan bruke bil når vi ønsker det.
I Oslo hadde jeg 40 minutter reisevei til en jobb og 1.5 timer til en annen, som begge lå i relativ nær geografisk avstand. På et nytt sted med bil brukte jeg kun 10 minutter til arbeid, som kunne kombineres med praktiske gjøremål. Det kan jeg takke bilen for. Jeg kan ramse opp eksempler til det kjedsommelige for hvordan bil overgår sykkel og buss. Bilen fungerer bedre for folk i distriktene, enn det kollektivt gjør i Oslo. Det til tross for at Oslo er en storby med mange stordriftsfordeler. Det er i tillegg større avstand i distriktene, men likevel gjør bil det enklere å komme seg frem. Arendal har derimot like mange innbyggere som bydel Sagene i Oslo, men fordelt på et større areal. Derfor er det lite sannsynlig at vi får et bedre kollektivt tilbud enn Oslo. Samtidig har vi plassen de mangler i Oslo. Vi har andre muligheter enn i storbyen og andre utfordringer. Dermed burde Arendal klare å lage en egen transport politikk tilpasset våre behov, fremfor å kopiere en infrastrukturpakke hentet fra storbyer rundtomkring i Europa.
Det er ikke slik at politikere nekter folk å kjøre bil eller forbyr bilbruk. Det er mulig å kjøre bil rent teknisk i Oslo. Det er for eksempel slik at den samme reiseveien varer omtrent 15 til 20 minutter uten kø og 2-3 timer i rushtrafikken. Blant annet derfor blir kollektivt det eneste reelle transportmiddelet. Arendal innfører løsninger tilsvarende større byer som Oslo. Vi utbedrer ikke veiene, til tross for økt behov. Det bygges istedenfor sykkelstier og vi betaler mer for økte subsidier av buss. Busslommene fjernes, slik at bussene kommer raskere frem. Ombygging av busslommer er dyrt og sinker all annen trafikk. Arendal kommune har foreslått parkeringsavgift rundt alle kommunale bygg i sin økonomi plan. I en fremtidig byutviklingsavtale må Arendal forplikte seg til å stoppe veksten i biltransporten, i bytte mot at vi får flere statlige midler. Et tiltak i den sammenhengen blir bompenger rundt Arendal for å subsidiere buss og sykkel. Denne avtalen har enda ikke blitt vedtatt, men med kommunens nåværende økonomi og transportpolitikk, virker det som en sannsynlig fremtidig løsning. Det jeg har nevnt er noen av flere tiltak. Målsetningen med denne typen løsninger er å gjøre bil så dyrt og vanskelig å bruke at vi «velger» buss og sykkel.
Det finnes ny bilteknologi som er på vei. Flere har allerede stiftet kjennskap med elbilen og det er en teknologi som fortsatt er under utvikling. Det finnes kanskje andre teknologier som viser seg å fungere bedre enn elbilen i fremtiden. Uansett løsning går utviklingen innen potensielle levedyktige og klimavennlige løsninger for bilkjøring stadig fremover. Skal vi redusere folk sin velstand bør det være gode grunner til det. Panikk eller hastverksløsninger håper jeg at vi kan unngå.
Arendal har mange andre utfordringer i dag. For eksempel venter vi en dobling av omsorgsbehovet frem mot 2040 og mange står allerede i kø. Min anbefaling vil være å prioritere disse sakene fremfor og sloss mot vanlige folk sin bilkjøring. Jeg håper våre stortingspolitikere kan tilrettelegge for en mer bilvennlig politikk. Det å fjerne kravet om nullvekst i biltrafikk i byvekstavtalen er en god start. Storbypolitikk passer ikke for mindre steder og det bør det settes en stopper for.
Agderposten har skrevet om en eldreomsorg som er firkantet, vedtaksorientert og lite tilpasset pasientene. Jeg kjenner meg igjen i de beskrivelsene fra den gangen jeg selv var syk. Helsepersonell forstod hvilken hjelp jeg trengte. Jeg fikk likevel ikke relevant helsehjelp siden behovene mine ikke sammenfalt med de gjeldene lovene og forskriftene. Systemet er videre overbelastet med trolig flere krav og rettigheter enn ressurser. Det å håndtere et rettighetsbasert system krevde mye arbeid, som ikke passet meg bra dengangen jeg var syk.
Systemet er ikke bare tungvint for brukere, men ofte ansatte også. Jeg har hatt jobber veldig mange steder i privat og etter hvert flere steder innen helse. Basert på min egen erfaring er det vanskeligere å utføre en jobb i det offentlige av flere årsaker. Arbeidet er regulert, organisasjonen er hiarkisk, det vedtas ofte totalt urealistiske arbeidsplaner og flere utenifra tar detaljerte beslutninger om hvordan jobben skal utføres.
En av årsakene til at jeg engasjerte meg i politikken er frustrasjon over det jeg har opplevd i helsevesenet. Jeg ønsker en enklere arbeidsdag for ansatte. Enkle arbeidsoppgaver bør være lettest mulig å løse. Vanskelig arbeid bør gjøres minst mulig komplisert. Hvis det ikke er en sammenheng mellom oppgaver og ansatte må vi enten få flere ansatte eller vurdere om vi kan redusere jobbmengden. Sliter en barnehage, omsorgsbolig eller skole med å løse deres nåværende arbeidsoppgaver, bør vi ikke pålegge dem mer jobb. Derimot vurdere om de kan få mindre å gjøre eller ansette flere. Alle som sitter i bystyret bør sette seg godt inn i de sakene som behandles, slik at det blir tatt gjennomtenkte beslutninger. Finnes det kommunale reguleringer som kompliserer arbeidet bør de fjernes. Kommunen bør drives slik at vi ikke hele tiden må foreta kutt og utsette brukere, samt ansatte for jevnlig ustabilitet. Det er viktig å gjøre vår jobb som politiker best mulig, slik at andre kan få gjort sitt arbeid.
Det er enkelt å sitte på et møterom å vedta hva andre skal gjøre. Derfor er jeg opptatt av at politikere må sørge for en politikk som fungerer i virkeligheten. Hva er egentlig helsevesenet? Det er først og fremst de som jobber der hver dag. Arendal Høyre har programfestet «Høyre vil tilrettelegge for mindre byråkrati, fjerne tidstyver og gjøre hverdagen enklere for de ansatte.» Det er noe som bør følges opp.
Helse og oppvekst er to sentrale oppgaver som kommunen har ansvar for. Jeg har selv erfart fra ulike jobber innen helse, hvor mye det betyr for brukere og pårørende at kommunen leverer. Dette krever mye ressurser i form av ansatte og penger.
Utover de lovpålagte oppgavene står Arendal kommune relativt fritt til hvordan skattepengene benyttes. Arendal bruker allerede noe i underkant av 70 prosent av budsjettet på helse og oppvekst. Skal vi likevel kunne gi et godt tilbud er det viktig at kommunen ikke påtar seg for mye utover sine basisoppgaver.
Fastlegeordningen fungerer ikke lengre og det blir mange flere eldre i fremtiden. Det gjør at kommunen har store uløste utfordringer innen helse i dag og vil ha enda flere i fremtiden. Skal vi gi et bra nok helsetilbud trenger vi mer personell og tilstrekkelige antall relevante omsorgsplasser. Arendal må prioritere å løse dette. Vi må også ha mer statlig støtte for å møte de økende behovene som vil komme innen eldreomsorgen.
Det at vi prioriterer viktige basisoppgaver betyr ikke at vi skal kutte ut alt annet. Arendal kommune har lavere inntekt i forhold til sammenlignbare kommuner. Det er enklere å levere gode tjenester til innbyggerne i en rik enn en fattig kommune. Derfor vil det være nødvendig at Arendal bidrar til kommune og næringsutvikling. Det kan på sikt gi kommunen økte inntekter.
Vi må prioritere det viktigste først. Vi må legge press på nasjonale myndigheter for å gi Arendal hjelp til å møte den kommende eldrebølgen. Satse på en kommune og næringsutvikling som gir økte inntekter. Arbeide for et best mulig sykehustilbud i Arendal.
Agderposten og SV etterlyste bemanningsnorm. Forslaget har til hensikt å hindre underbemanning i helsetjenesten. Til tross for at hensikten er god, løser ikke flere lover og forskrifter hovedproblemet i helsesektoren, mangel på personell og økonomi.
Når det hele tiden utformes flere krav, rettigheter og andre reguleringer, fører det til kostnader. Når de kostnadene er høyere enn disponible ressurser, blir det dermed ikke mulig å oppfylle alle lovvedtakene. I den sammenhengen må brukere kjempe for krav og rettigheter de allerede har. I den kampen taper ofte de som trenger det mest.
Problemet med en bemanningsnorm er at menneskers behov er varierte. I noen tilfeller kan vi trenge mye helsepersonell per bruker, mens i andre færre. En lov er generell, mens en brukers behov unike. Det som er en fare med et stadig mer lovregulert helsevesen er at det tilbys helsehjelp basert på hva loven sier fremfor hva vi trenger.
Vi har begrenset tilgang på personell og delvis økonomi. Vi bruker mange milliarder på å utdanne helsepersonell. De som vet best hvordan vi kan hjelpe en pasient er ikke en byråkrat, en lov eller politiker. Det er derimot de som omgås pasientene hver eneste dag.
Jeg ønsker derimot mer fleksibilitet. Ressursene bør mer fleksibelt og tilpasses brukers behov.
Vi må fortsette å bore og lete etter olje og gass. Equinor alene hadde et overskudd større enn de norske pensjonsutbetalingene i fjor. Oljepenger gjør det lettere å finansiere et helsevesen. Mange av dagens grønne bedrifter lever av oljesubsidier.
Istedenfor å vedta enda flere reguleringer, bør vi heller se på muligheten til å fjerne unødvendige regelverk. Mer fleksibilitet bør gjøre det enklere å tilpasse tjenesten til brukernes reelle behov. Det er videre mulig å redusere bruk av knappe ressurser på lovpålagte oppgaver som ikke tjener noen hensikt. Derimot bruke de knappe ressursene der det trengs.
Politikk er dreier seg om prioritering, men også ta hensyn flere forhold samtidig. Arendal kommune vil få store utfordringer i fremtiden med mange flere eldre. Vi må bygge ut Helsehus på Saltrød for å gjøre noe med dagens ventelister og det er et minimum for å møte fremtidens behov.
Grunnlaget for å leve et godt liv skapes i oppveksten. Det å tilrettelegge for en god oppvekst bør være viktig. Det er bra for at folk skal leve et godt liv og et godt samfunn avhenger av funksjonelle mennesker. Jeg jobber til daglig med rus og psykiatri. Det vil ha vært fantastisk om vi kan gi folk en annen fremtid en akkurat det.
Næringslivet skaper verdier og arbeidsplasser. Særlig for Arendals del ligger vi under landsgjennomsnittet for kommunene inntektsmessig. Økte kommunale inntekter gir økt kommunal velferd. For Arendal blir det viktig at Morrow lykkes.
Derfor må dette prioriteres, og må sees i sammenheng.
