Kommunalsjefen for helsetjenestene påpeker i et leserinnlegg at vi ikke kan bruke ressurser vi ikke har. Videre blir det skrevet at vi har rom for å tilby nok langdtidsplasser i nær fremtid. Fra i dag og frem til 2040 vil antallet eldre over 80 år øke fra noe over 2000 til omtrent 4600 i 2040. Det vil veldig sannsynlig bety et omfattende økt omsorgsbehov. Er dette også definert som innen nær fremtid? Jeg er en nysgjerrig skeptiker til hvordan Arendal kommune har tenkt å løse dette innen trange budsjettrammer. Hvis det ikke finnes veldig gode svar, bør lokalpolitikere be staten om mer hjelp.
Det ble forklart at mye kan løses med venstreforskyvning i den såkalte innsatstrappen. Det betyr i praksis at omsorgen utføres hjemme eller i en omsorgsbolig. Uansett hvor stellet blir gjort krever det mer personell og utstyr når folk blir sykere. Fra min egen erfaring i helsevesen er sykehjem en langt mer effektiv måte å drive omsorg på. Institusjonene gir stordriftsfordeler og har normalt mer en funksjonell bygningsutforming som forenkler arbeidet. Når det blir færre ansatte som skal løse flere og tyngre omsorgsoppgaver, lurer jeg på hvilke boformer som kan løse det mer effektivt enn et sykehjem/helsehus?
I det nåværende statsbudsjettet ble det bevilget 31 milliarder for å møte de særegne behovene tilknyttet en ekstra stor flyktningstrøm. Det skyldes at en arbeidskrevende type utfordring trenger mennesker, penger og materiell. Hvis Arendal kommune skal klare noe liknende, med budsjettkutt fremfor økte midler er det veldig imponerende.
Det å ta ansvar for egen helse kan ha en forebyggende effekt. Utover å gi mennesker et bedre liv, kan det også spare helsetjenesten for kostnader og arbeidsoppgaver. Det er selvfølgelig tre problemer med selve tjenesten. Den koster penger, krever personell og at flere mennesker trolig uansett ikke tar ansvar for egen helse. Til tross for at et slikt tiltak trolig vil ha en positiv helseeffekt vil det mest sannsynlig kun begrense veksten av omsorgsbehovet.
Fastlegetjenesten fungerer ikke som den skal. Utviklingshemmede og eldre står i kø for å få relevant helsehjelp. Tidligere ble det blant annet planlagt å bygge et helsehus for å bøte på noe av denne situasjonen, men i dagens virkelighet blir det vanskelig å finansiere. Det tyder på at offentlig planlegging kan slå feil.
Vi trenger også mer helsepersonell. Det er viktig å jobbe for å finne løsninger på sikt som gjør at vi utdanner folk til de jobbene vi trenger og mindre av det ikke det er behov for slik som eksempelvis statsvitenskap. Det at Agder fylkeskommune i dag satser på mer yrkesrettet utdanning er bra. Vi trenger flere helsearbeidere og må ha hjelp fra fylkeskommunen og staten.
Jeg synes det er positivt at det finnes muligheter for å lage nok langtidsplasser på kort sikt innen det nåværende tilbudet. Fastlegeordningen er et eksempel på feilslått offentlig planlegging. Jeg har stor forståelse for at vi ikke kan bruke ressurser vi ikke har. Likevel, det kommer en eldrebølge og for meg virker det rart hvis det skal skje innenfor rammen av trange kommunale budsjetter.
